Akselerasjonsomformer
Akselerasjon — Fra Null til Lysets Hastighet
Mestre akselerasjonsenheter innen bilindustri, luftfart, romfart og fysikk. Fra g-krefter til planetariske gravitasjoner, konverter med selvtillit og forstå hva tallene betyr.
Grunnleggende om Akselerasjon
Newtons andre lov
F = ma kobler sammen kraft, masse og akselerasjon. Doble kraften, doble akselerasjonen. Halver massen, doble akselerasjonen.
- 1 N = 1 kg·m/s²
- Mer kraft → mer akselerasjon
- Mindre masse → mer akselerasjon
- Vektorstørrelse: har retning
Hastighet vs. Akselerasjon
Hastighet er fart med retning. Akselerasjon er hvor raskt hastigheten endres — å øke farten, bremse ned eller endre retning.
- Positiv: øker farten
- Negativ: bremser ned (retardasjon)
- Svingende bil: akselererer (retningen endres)
- Konstant fart ≠ null akselerasjon ved sving
G-kraft forklart
G-kraft måler akselerasjon som multipler av jordens tyngdekraft. 1g = 9,81 m/s². Jagerpiloter føler 9g, astronauter 3-4g ved oppskyting.
- 1g = står på jorden
- 0g = fritt fall / bane
- Negativ g = oppadgående akselerasjon (blod til hodet)
- Vedvarende 5g+ krever trening
- 1g = 9,80665 m/s² (standard tyngdekraft - nøyaktig)
- Akselerasjon er endring i hastighet over tid (Δv/Δt)
- Retningen betyr noe: å svinge med konstant fart = akselerasjon
- G-krefter er dimensjonsløse multipler av standard tyngdekraft
Enhetssystemer forklart
SI/Metrisk & CGS
Internasjonal standard som bruker m/s² som base med desimal skalering. CGS-systemet bruker Gal for geofysikk.
- m/s² — SI-baseenhet, universell
- km/t/s — bilindustri (0-100 km/t-tider)
- Gal (cm/s²) — geofysikk, jordskjelv
- milligal — gravitasjonsleting, tidevannseffekter
Imperisk/Amerikansk System
Amerikanske sedvanlige enheter brukes fortsatt i amerikansk bil- og luftfartsindustri sammen med metriske standarder.
- ft/s² — ingeniørstandard
- mph/s — dragracing, bilspesifikasjoner
- in/s² — småskala akselerasjon
- mi/h² — sjelden brukt (motorveistudier)
Gravitasjonsenheter
Luftfarts-, romfarts- og medisinske sammenhenger uttrykker akselerasjon som g-multipler for intuitiv forståelse av menneskelig toleranse.
- g-kraft — dimensjonsløst forhold til jordens tyngdekraft
- Standard tyngdekraft — 9,80665 m/s² (nøyaktig)
- Milligravitasjon — mikrogravitasjonsforskning
- Planetarisk g — Mars 0,38g, Jupiter 2,53g
Akselerasjonens Fysikk
Kinematikklikninger
Kjernelikninger relaterer akselerasjon, hastighet, avstand og tid under konstant akselerasjon.
- v₀ = starthastighet
- v = slutthastighet
- a = akselerasjon
- t = tid
- s = avstand
Sentripetalakselerasjon
Objekter som beveger seg i sirkler akselererer mot sentrum selv ved konstant fart. Formel: a = v²/r
- Jordens bane: ~0,006 m/s² mot solen
- Svingende bil: føler lateral g-kraft
- Berg-og-dal-bane-loop: opptil 6g
- Satellitter: konstant sentripetalakselerasjon
Relativistiske Effekter
Nær lysets hastighet blir akselerasjonen kompleks. Partikkelakseleratorer oppnår 10²⁰ g øyeblikkelig ved kollisjon.
- LHC-protoner: 190 millioner g
- Tidsdilatasjon påvirker oppfattet akselerasjon
- Masse øker med hastighet
- Lysets hastighet: uoppnåelig grense
Gravitasjon i Solsystemet
Overflategravitasjonen varierer dramatisk mellom himmellegemer. Her er hvordan jordens 1g sammenlignes med andre verdener:
| Himmellegeme | Overflategravitasjon | Fakta |
|---|---|---|
| Solen | 274 m/s² (28g) | Ville knust ethvert romfartøy |
| Jupiter | 24,79 m/s² (2,53g) | Største planet, ingen fast overflate |
| Neptun | 11,15 m/s² (1,14g) | Isgigant, ligner på jorden |
| Saturn | 10,44 m/s² (1,06g) | Lav tetthet til tross for størrelsen |
| Jorden | 9,81 m/s² (1g) | Vår referansestandard |
| Venus | 8,87 m/s² (0,90g) | Nesten tvilling til jorden |
| Uranus | 8,87 m/s² (0,90g) | Samme som Venus |
| Mars | 3,71 m/s² (0,38g) | Lettere å skyte opp fra |
| Merkur | 3,7 m/s² (0,38g) | Litt mindre enn Mars |
| Månen | 1,62 m/s² (0,17g) | Apollo-astronautenes hopp |
| Pluto | 0,62 m/s² (0,06g) | Dvergplanet, veldig lav |
G-kraftens Effekter på Mennesker
Forstå hvordan forskjellige g-krefter føles og deres fysiologiske effekter:
| Scenario | G-kraft | Menneskelig effekt |
|---|---|---|
| Står stille | 1g | Normal jordgravitasjon |
| Heis start/stopp | 1,2g | Knapt merkbar |
| Hard bremsing med bil | 1,5g | Presset mot sikkerhetsbeltet |
| Berg-og-dal-bane | 3-6g | Tungt trykk, spennende |
| Jagerflysving | 9g | Tunnelsyn, mulig besvimelse |
| F1-bil bremsing | 5-6g | Hjelmen føles 30 kg tyngre |
| Rakettoppskyting | 3-4g | Brystkompresjon, vanskelig å puste |
| Fallskjermåpning | 3-5g | Kort rykk |
| Kollisjonstest | 20-60g | Terskel for alvorlig skade |
| Katapultsete | 12-14g | Risiko for ryggmargskompresjon |
Virkelige Anvendelser
Bilprestasjon
Akselerasjon definerer bilens ytelse. Tiden 0-60 mph oversettes direkte til gjennomsnittlig akselerasjon.
- Sportsbil: 0-60 på 3s = 8,9 m/s² ≈ 0,91g
- Økonomibil: 0-60 på 10s = 2,7 m/s²
- Tesla Plaid: 1,99s = 13,4 m/s² ≈ 1,37g
- Bremsing: -1,2g maks (gate), -6g (F1)
Luftfart og Romfart
Flydesigngrenser er basert på g-toleranse. Piloter trener for manøvrer med høyt g.
- Kommersielt jetfly: ±2,5g-grense
- Jagerfly: +9g / -3g-kapasitet
- Romfergen: 3g ved oppskyting, 1,7g ved gjeninntreden
- Utskyting ved 14g (pilotens overlevelsesgrense)
Geofysikk og Medisin
Små akselerasjonsendringer avslører underjordiske strukturer. Sentrifuger separerer stoffer ved hjelp av ekstrem akselerasjon.
- Gravitasjonsundersøkelse: ±50 mikrogal presisjon
- Jordskjelv: 0,1-1g typisk, 2g+ ekstremt
- Blodsentrifuge: 1 000-5 000g
- Ultrasentrifuge: opptil 1 000 000g
Akselerasjonsreferanser
| Sammenheng | Akselerasjon | Merknader |
|---|---|---|
| Snegl | 0,00001 m/s² | Ekstremt langsom |
| Menneskelig gange start | 0,5 m/s² | Skånsom akselerasjon |
| Bybuss | 1,5 m/s² | Komfortabel transport |
| Standard tyngdekraft (1g) | 9,81 m/s² | Jordoverflaten |
| Sportsbil 0-60mph | 10 m/s² | 1g akselerasjon |
| Dragracing start | 40 m/s² | 4g-territorium med bakhjulsløft |
| F-35 katapultstart | 50 m/s² | 5g på 2 sekunder |
| Artillerigranat | 100 000 m/s² | 10 000g |
| Kule i løp | 500 000 m/s² | 50 000g |
| Elektron i katodestrålerør | 10¹⁵ m/s² | Relativistisk |
Rask Omregningsmatematikk
g til m/s²
Multipliser g-verdien med 10 for rask estimering (nøyaktig: 9,81)
- 3g ≈ 30 m/s² (nøyaktig: 29,43)
- 0,5g ≈ 5 m/s²
- Jagerfly ved 9g = 88 m/s²
0-60 mph til m/s²
Del 26,8 på sekunder til 60mph
- 3 sekunder → 26,8/3 = 8,9 m/s²
- 5 sekunder → 5,4 m/s²
- 10 sekunder → 2,7 m/s²
mph/s ↔ m/s²
Del med 2,237 for å konvertere mph/s til m/s²
- 1 mph/s = 0,447 m/s²
- 10 mph/s = 4,47 m/s²
- 20 mph/s = 8,94 m/s² ≈ 0,91g
km/t/s til m/s²
Del med 3,6 (samme som hastighetsomregning)
- 36 km/t/s = 10 m/s²
- 100 km/t/s = 27,8 m/s²
- Raskt: del med ~4
Gal ↔ m/s²
1 Gal = 0,01 m/s² (centimeter til meter)
- 100 Gal = 1 m/s²
- 1000 Gal ≈ 1g
- 1 milligal = 0,00001 m/s²
Raske Planetreferanser
Mars ≈ 0,4g, Månen ≈ 0,17g, Jupiter ≈ 2,5g
- Mars: 3,7 m/s²
- Månen: 1,6 m/s²
- Jupiter: 25 m/s²
- Venus ≈ Jorden ≈ 0,9g
Hvordan Omregninger Fungerer
- Steg 1: Konverter kilde → m/s² ved hjelp av toBase-faktor
- Steg 2: Konverter m/s² → mål ved hjelp av målets toBase-faktor
- Alternativ: Bruk direkte faktor hvis tilgjengelig (g → ft/s²: multipliser med 32,17)
- Rimelighetssjekk: 1g ≈ 10 m/s², jagerfly 9g ≈ 88 m/s²
- For biler: 0-60 mph på 3s ≈ 8,9 m/s² ≈ 0,91g
Vanlig Omregningsreferanse
| Fra | Til | Multipliser med | Eksempel |
|---|---|---|---|
| g | m/s² | 9,80665 | 3g × 9,81 = 29,4 m/s² |
| m/s² | g | 0,10197 | 20 m/s² × 0,102 = 2,04g |
| m/s² | ft/s² | 3,28084 | 10 m/s² × 3,28 = 32,8 ft/s² |
| ft/s² | m/s² | 0,3048 | 32,2 ft/s² × 0,305 = 9,81 m/s² |
| mph/s | m/s² | 0,44704 | 10 mph/s × 0,447 = 4,47 m/s² |
| km/h/s | m/s² | 0,27778 | 100 km/h/s × 0,278 = 27,8 m/s² |
| Gal | m/s² | 0,01 | 500 Gal × 0,01 = 5 m/s² |
| milligal | m/s² | 0,00001 | 1000 mGal × 0,00001 = 0,01 m/s² |
Raske Eksempler
Gjennomgåtte Problemer
Sportsbil 0-60
Tesla Plaid: 0-60 mph på 1,99s. Hva er akselerasjonen?
60 mph = 26,82 m/s. a = Δv/Δt = 26,82/1,99 = 13,5 m/s² = 1,37g
Jagerfly og Seismologi
F-16 som trekker 9g i ft/s²? Jordskjelv på 250 Gal i m/s²?
Jagerfly: 9 × 9,81 = 88,3 m/s² = 290 ft/s². Jordskjelv: 250 × 0,01 = 2,5 m/s²
Hoppehøyde på Månen
Hopp med 3 m/s hastighet på månen (1,62 m/s²). Hvor høyt?
v² = v₀² - 2as → 0 = 9 - 2(1,62)h → h = 9/3,24 = 2,78m (~9 ft)
Vanlige Feil å Unngå
- **Forveksling av Gal og g**: 1 Gal = 0,01 m/s², men 1g = 9,81 m/s² (nesten 1000× forskjell)
- **Retardasjonstegn**: Å bremse ned er negativ akselerasjon, ikke en annen størrelse
- **G-kraft vs. gravitasjon**: G-kraft er et akselerasjonsforhold; planetarisk gravitasjon er faktisk akselerasjon
- **Hastighet ≠ akselerasjon**: Høy fart betyr ikke høy akselerasjon (kryssermissil: rask, lav a)
- **Retningen betyr noe**: Å svinge med konstant fart = akselerasjon (sentripetal)
- **Tidsenheter**: mph/s vs. mph/h² (3600× forskjell!)
- **Toppverdi vs. vedvarende**: Topp 9g i 1s ≠ vedvarende 9g (det siste forårsaker besvimelse)
- **Fritt fall er ikke null akselerasjon**: Fritt fall = 9,81 m/s² akselerasjon, null g-kraft føles
Fascinerende Akselerasjonsfakta
Loppekraft
En loppe akselererer med 100g når den hopper — raskere enn en romfergeoppskyting. Bena fungerer som fjærer og frigjør energi på millisekunder.
Mantisrekens slag
Akselererer klubben sin med 10 000g, og skaper kavitasjonsbobler som kollapser med lys og varme. Akvarieglass har ikke en sjanse.
Toleranse for hodeskader
Menneskehjernen kan overleve 100g i 10ms, men bare 50g i 50ms. Treff i amerikansk fotball: regelmessig 60-100g. Hjelmer sprer ut støttiden.
Elektronakselerasjon
Large Hadron Collider akselererer protoner til 99,9999991% av lysets hastighet. De opplever 190 millioner g og sirkulerer den 27 km lange ringen 11 000 ganger per sekund.
Gravitasjonsanomalier
Jordens gravitasjon varierer med ±0,5% på grunn av høyde, breddegrad og underjordisk tetthet. Hudson Bay har 0,005% mindre gravitasjon på grunn av tilbakegang etter istiden.
Rakettslederekord
US Air Force-sleden nådde en retardasjon på 1 017g på 0,65s ved hjelp av vannbremser. Testdukken overlevde (så vidt). Menneskelig grense: ~45g med riktig sikring.
Romhopp
Felix Baumgartners hopp i 2012 fra 39 km nådde Mach 1,25 i fritt fall. Akselerasjonen nådde en topp på 3,6g, retardasjonen ved fallskjermåpning: 8g.
Minste målbare
Atomiske gravimetre oppdager 10⁻¹⁰ m/s² (0,01 mikrogal). Kan måle høydeendringer på 1 cm eller underjordiske huler fra overflaten.
Evolusjonen av Akselerasjonsvitenskap
Fra Galileos ramper til partikkelkollidere som nærmer seg lysets hastighet, har vår forståelse av akselerasjon utviklet seg fra filosofisk debatt til presis måling over 84 størrelsesordener. Jakten på å måle 'hvor raskt ting akselererer' drev bilteknologi, flysikkerhet, romutforskning og grunnleggende fysikk.
1590 - 1687
Aristoteles hevdet at tyngre gjenstander faller raskere. Galilei beviste at han tok feil ved å rulle bronsekuler ned skråplan (1590-tallet). Ved å fortynne gravitasjonens effekt, kunne Galilei time akselerasjonen med vannklokker og oppdaget at alle gjenstander akselererer likt uavhengig av masse.
Newtons Principia (1687) forente konseptet: F = ma. Kraft forårsaker akselerasjon omvendt proporsjonal med massen. Denne ene ligningen forklarte fallende epler, kretsende måner og kanonbaner. Akselerasjon ble koblingen mellom kraft og bevegelse.
- 1590: Galileis eksperimenter med skråplan måler konstant akselerasjon
- 1638: Galilei publiserer To nye vitenskaper, som formaliserer kinematikken
- 1687: Newtons F = ma kobler sammen kraft, masse og akselerasjon
- Etablerte g ≈ 9,8 m/s² gjennom pendeleksperimenter
1800-tallet - 1954
1800-tallets forskere brukte reversible pendler for å måle lokal gravitasjon med 0,01% nøyaktighet, og avslørte jordens form og tetthetsvariasjoner. Enheten Gal (1 cm/s², oppkalt etter Galilei) ble formalisert i 1901 for geofysiske undersøkelser.
I 1954 vedtok det internasjonale samfunnet 9,80665 m/s² som standard tyngdekraft (1g)—valgt som havnivået ved 45° breddegrad. Denne verdien ble referansen for flygrenser, g-kraftberegninger og ingeniørstandarder over hele verden.
- 1817: Katers reversible pendel oppnår ±0,01% gravitasjonspresisjon
- 1901: Enheten Gal (cm/s²) ble standardisert for geofysikk
- 1940-tallet: LaCoste gravimeter muliggjør feltundersøkelser med 0,01 milligals presisjon
- 1954: ISO vedtar 9,80665 m/s² som standard tyngdekraft (1g)
1940-tallet - 1960-tallet
Andre verdenskrigs jagerpiloter opplevde bevisstløshet under krappe svinger—blodet samlet seg bort fra hjernen under vedvarende 5-7g. Etter krigen kjørte oberst John Stapp på rakettsleder for å teste menneskelig toleranse, og overlevde 46,2g i 1954 (retardasjon fra 632 mph til null på 1,4 sekunder).
Romkappløpet (1960-tallet) krevde forståelse for vedvarende høyt g. Jurij Gagarin (1961) tålte 8g ved oppskyting og 10g ved gjeninntreden. Apollo-astronautene møtte 4g. Disse eksperimentene fastslo: mennesker tåler 5g på ubestemt tid, 9g kortvarig (med g-drakter), men 15g+ risikerer skade.
- 1946-1958: John Stapps rakettsledetester (overlevelse ved 46,2g)
- 1954: Katapultsetestandarder satt til 12-14g i 0,1 sekunder
- 1961: Gagarins flytur beviser at bemannet romfart er levedyktig (8-10g)
- 1960-tallet: Anti-g-drakter utviklet som tillot 9g-manøvrer i jagerfly
1980-tallet - Nåtid
Large Hadron Collider (2009) akselererer protoner til 99,9999991% av lysets hastighet og oppnår 1,9×10²⁰ m/s² (190 millioner g) i sirkulær akselerasjon. Ved disse hastighetene dominerer relativistiske effekter—massen øker, tiden dilaterer og akselerasjonen blir asymptotisk.
Samtidig oppdager atominterferometergravimetre (2000-tallet og utover) 10 nanogal (10⁻¹¹ m/s²)—så følsomme at de måler høydeendringer på 1 cm eller underjordiske vannstrømmer. Anvendelsene spenner fra oljeleting til jordskjelvvarsling og vulkanovervåking.
- 2000-tallet: Atomiske gravimetre oppnår 10 nanogals følsomhet
- 2009: LHC starter sin virksomhet (protoner ved 190 millioner g)
- 2012: Gravitasjonskartleggingssatellitter måler jordens felt med mikrogalpresisjon
- 2020-tallet: Kvantumsensorer oppdager gravitasjonsbølger via små akselerasjoner
- **Rund av 9,81 til 10** for hoderegning — nært nok for estimater, 2% feil
- **0-60-tid til g**: Del 27 på sekunder (3s = 9 m/s² ≈ 0,9g, 6s = 4,5 m/s²)
- **Sjekk retningen**: Akselerasjonsvektoren viser hvilken vei endringen skjer, ikke bevegelsesretningen
- **Sammenlign med 1g**: Relater alltid til jordens gravitasjon for intuisjon (2g = dobbelt din vekt)
- **Bruk konsistente tidsenheter**: Ikke bland sekunder og timer i samme beregning
- **Geofysikk bruker milligal**: Oljeleting trenger ±10 mgal presisjon, grunnvannstand ±50 mgal
- **Toppverdi vs. gjennomsnitt**: 0-60-tid gir gjennomsnittet; toppakselerasjonen er mye høyere ved start
- **G-drakter hjelper**: Piloter tåler 9g med drakter; 5g uten hjelp forårsaker synsproblemer
- **Fritt fall = 1g nedover**: Fallskjermhoppere akselererer med 1g, men føler seg vektløse (netto null g-kraft)
- **Rykk betyr også noe**: Akselerasjonens endringshastighet (m/s³) påvirker komforten mer enn topp-g
- **Vitenskapelig notasjon automatisk**: Verdier < 1 µm/s² vises som 1.0×10⁻⁶ m/s² for lesbarhet
Komplett Enhetsreferanse
SI / Metriske enheter
| Enhetsnavn | Symbol | m/s²-ekvivalent | Bruksanmerkninger |
|---|---|---|---|
| centimeter per sekund i annen | cm/s² | 0.01 | Laboratoriemiljøer; samme som Gal i geofysikk. |
| kilometer per time per sekund | km/(h⋅s) | 0.277778 | Bilspesifikasjoner; 0-100 km/t-tider. |
| kilometer per time i annen | km/h² | 0.0000771605 | Sjelden brukt; kun akademiske sammenhenger. |
| kilometer per sekund i annen | km/s² | 1,000 | Astronomi og banemekanikk; planetariske akselerasjoner. |
| meter per sekund i annen | m/s² | 1 | SI-base for akselerasjon; universell vitenskapelig standard. |
| millimeter per sekund i annen | mm/s² | 0.001 | Presisjonsinstrumentering. |
| desimeter per sekund i annen | dm/s² | 0.1 | Småskala akselerasjonsmålinger. |
| dekameter per sekund i annen | dam/s² | 10 | Sjelden brukt; mellomliggende skala. |
| hektometer per sekund i annen | hm/s² | 100 | Sjelden brukt; mellomliggende skala. |
| meter per minutt i annen | m/min² | 0.000277778 | Langsom akselerasjon over minutter. |
| mikrometer per sekund i annen | µm/s² | 0.000001 | Mikroskala akselerasjon (µm/s²). |
| nanometer per sekund i annen | nm/s² | 1.000e-9 | Nanoskala bevegelsesstudier. |
Gravitasjonsenheter
| Enhetsnavn | Symbol | m/s²-ekvivalent | Bruksanmerkninger |
|---|---|---|---|
| Jordens gravitasjon (gjennomsnitt) | g | 9.80665 | Samme som standard tyngdekraft; eldre navngivning. |
| milligravitasjon | mg | 0.00980665 | Mikrogravitasjonsforskning; 1 mg = 0,00981 m/s². |
| standard gravitasjon | g₀ | 9.80665 | Standard tyngdekraft; 1g = 9,80665 m/s² (nøyaktig). |
| Jupiters gravitasjon | g♃ | 24.79 | Jupiter: 2,53g; ville knust mennesker. |
| Mars' gravitasjon | g♂ | 3.71 | Mars: 0,38g; referanse for kolonisering. |
| Merkurs gravitasjon | g☿ | 3.7 | Merkurs overflate: 0,38g; lettere å unnslippe enn jorden. |
| mikrogravitasjon | µg | 0.00000980665 | Miljøer med ultralav gravitasjon. |
| Månens gravitasjon | g☾ | 1.62 | Månen: 0,17g; referanse for Apollo-misjonen. |
| Neptuns gravitasjon | g♆ | 11.15 | Neptun: 1,14g; noe høyere enn jorden. |
| Plutos gravitasjon | g♇ | 0.62 | Pluto: 0,06g; veldig lav gravitasjon. |
| Saturns gravitasjon | g♄ | 10.44 | Saturn: 1,06g; lav for sin størrelse. |
| Solens gravitasjon (overflate) | g☉ | 274 | Solens overflate: 28g; kun teoretisk. |
| Uranus' gravitasjon | g♅ | 8.87 | Uranus: 0,90g; isgigant. |
| Venus' gravitasjon | g♀ | 8.87 | Venus: 0,90g; ligner på jorden. |
Imperiske / Amerikanske enheter
| Enhetsnavn | Symbol | m/s²-ekvivalent | Bruksanmerkninger |
|---|---|---|---|
| fot per sekund i annen | ft/s² | 0.3048 | Amerikansk ingeniørstandard; ballistikk og romfart. |
| tomme per sekund i annen | in/s² | 0.0254 | Småskala mekanismer og presisjonsarbeid. |
| mile per time per sekund | mph/s | 0.44704 | Dragracing og bilprestasjon (mph/s). |
| fot per time i annen | ft/h² | 0.0000235185 | Akademisk/teoretisk; sjelden praktisk. |
| fot per minutt i annen | ft/min² | 0.0000846667 | Sammenhenger med svært langsom akselerasjon. |
| mile per time i annen | mph² | 0.124178 | Sjelden brukt; kun akademisk. |
| mile per sekund i annen | mi/s² | 1,609.34 | Sjelden brukt; astronomiske skalaer. |
| yard per sekund i annen | yd/s² | 0.9144 | Sjelden brukt; historiske sammenhenger. |
CGS-systemet
| Enhetsnavn | Symbol | m/s²-ekvivalent | Bruksanmerkninger |
|---|---|---|---|
| gal (galileo) | Gal | 0.01 | 1 Gal = 1 cm/s²; geofysikkstandard. |
| milligal | mGal | 0.00001 | Gravitasjonsundersøkelser; olje-/mineralleting. |
| kilogal | kGal | 10 | Sammenhenger med høy akselerasjon; 1 kGal = 10 m/s². |
| mikrogal | µGal | 1.000e-8 | Tidevannseffekter; undergrunnsdeteksjon. |
Spesialiserte enheter
| Enhetsnavn | Symbol | m/s²-ekvivalent | Bruksanmerkninger |
|---|---|---|---|
| g-kraft (jagerflytoleranse) | G | 9.80665 | Følt G-kraft; dimensjonsløst forhold til jordens gravitasjon. |
| knop per time | kn/h | 0.000142901 | Svært langsom akselerasjon; tidevannsstrømmer. |
| knop per minutt | kn/min | 0.00857407 | Gradvise hastighetsendringer til sjøs. |
| knop per sekund | kn/s | 0.514444 | Sjøfart/luftfart; knop per sekund. |
| leo (g/10) | leo | 0.980665 | 1 leo = g/10 = 0,981 m/s²; obskur enhet. |
Komplett Verktøykatalog
Alle 71 verktøy tilgjengelig på UNITS