Strålingsomformer
Omregner for strålingsenheter: Forståelse av Gray, Sievert, Becquerel, Curie og Røntgen - Komplett guide til strålesikkerhet
Stråling er energi som beveger seg gjennom rommet – fra kosmiske stråler som bombarderer Jorden til røntgenstråler som hjelper leger med å se innsiden av kroppen din. Å forstå strålingsenheter er avgjørende for medisinsk personell, kjernefysiske arbeidere og alle som er bekymret for strålesikkerhet. Men her er det de fleste ikke vet: det finnes fire helt forskjellige typer strålingsmålinger, og du kan absolutt ikke konvertere mellom dem uten tilleggsinformasjon. Denne guiden forklarer absorbert dose (Gray, rad), ekvivalent dose (Sievert, rem), radioaktivitet (Becquerel, Curie) og eksponering (Røntgen) – med konverteringsformler, eksempler fra den virkelige verden, fascinerende historie og sikkerhetsretningslinjer.
Hva er stråling?
Stråling er energi som beveger seg gjennom rommet eller materie. Det kan være elektromagnetiske bølger (som røntgenstråler, gammastråler eller lys) eller partikler (som alfapartikler, betapartikler eller nøytroner). Når stråling passerer gjennom materie, kan den avsette energi og forårsake ionisering – å slå løs elektroner fra atomer.
Typer ioniserende stråling
Alfapartikler (α)
Heliumkjerner (2 protoner + 2 nøytroner). Stoppes av papir eller hud. Veldig farlig ved svelging/innånding. Q-faktor: 20.
Penetrasjon: Lav
Fare: Høy intern fare
Betapartikler (β)
Høyhastighetselektroner eller positroner. Stoppes av plast, aluminiumsfolie. Moderat penetrasjon. Q-faktor: 1.
Penetrasjon: Middels
Fare: Moderat fare
Gammastråler (γ) og røntgenstråler
Høyenergifotoner. Krever bly eller tykk betong for å stoppes. Mest gjennomtrengende. Q-faktor: 1.
Penetrasjon: Høy
Fare: Ekstern eksponeringsfare
Nøytroner (n)
Nøytrale partikler fra kjernereaksjoner. Stoppes av vann, betong. Variabel Q-faktor: 5-20 avhengig av energi.
Penetrasjon: Veldig høy
Fare: Alvorlig fare, aktiverer materialer
Fordi strålingseffekter avhenger av BÅDE den avsatte fysiske energien OG den forårsakede biologiske skaden, trenger vi forskjellige målesystemer. Et røntgenbilde av brystet og plutoniumstøv kan levere den samme absorberte dosen (Gray), men den biologiske skaden (Sievert) er vidt forskjellig fordi alfapartikler fra plutonium er 20x mer skadelige per energienhet enn røntgenstråler.
Huskeregler og hurtigreferanse
Rask hoderegning
- **1 Gy = 100 rad** (absorbert dose, lett å huske)
- **1 Sv = 100 rem** (ekvivalent dose, samme mønster)
- **1 Ci = 37 GBq** (aktivitet, nøyaktig per definisjon)
- **For røntgenstråler: 1 Gy = 1 Sv** (Q-faktor = 1)
- **For alfa: 1 Gy = 20 Sv** (Q-faktor = 20, 20x mer skadelig)
- **Røntgenbilde av brystet ≈ 0.1 mSv** (husk dette referansepunktet)
- **Årlig bakgrunn ≈ 2.4 mSv** (globalt gjennomsnitt)
De fire kategorireglene
- **Absorbert dose (Gy, rad):** Fysisk avsatt energi, ingen biologi
- **Ekvivalent dose (Sv, rem):** Biologisk skade, inkluderer Q-faktor
- **Aktivitet (Bq, Ci):** Radioaktiv nedbrytningsrate, ikke eksponering
- **Eksponering (R):** Gammel enhet, kun røntgenstråler i luft, sjelden brukt
- **Konverter aldri mellom kategorier** uten fysiske beregninger
Strålingskvalitetsfaktorer (Q)
- **Røntgen- og gammastråler:** Q = 1 (så 1 Gy = 1 Sv)
- **Betapartikler:** Q = 1 (elektroner)
- **Nøytroner:** Q = 5-20 (energiavhengig)
- **Alfapartikler:** Q = 20 (mest skadelig per Gy)
- **Tunge ioner:** Q = 20
Kritiske feil å unngå
- **Anta aldri at Gy = Sv** uten å kjenne strålingstypen (kun sant for røntgen-/gammastråler)
- **Kan ikke konvertere Bq til Gy** uten data om isotop, energi, geometri, tid, masse
- **Røntgen KUN for X/gamma i luft** — fungerer ikke for vev, alfa, beta, nøytroner
- **Ikke forveksle rad (dose) med rad (vinkelenhet)** — helt forskjellig!
- **Aktivitet (Bq) ≠ Dose (Gy/Sv)** — høy aktivitet betyr ikke høy dose uten geometri
- **1 mSv ≠ 1 mGy** med mindre Q=1 (for røntgenstråler ja, for nøytroner/alfa NEI)
Raske konverteringseksempler
Overveldende fakta om stråling
- Du mottar omtrent 2.4 mSv stråling per år bare fra naturlige kilder – mest fra radongass i bygninger
- Et enkelt røntgenbilde av brystet tilsvarer å spise 40 bananer i strålingsdose (begge ~0.1 mSv)
- Astronauter på ISS mottar 60 ganger mer stråling enn folk på jorden – omtrent 150 mSv/år
- Marie Curies århundregamle notatbøker er fortsatt for radioaktive til å håndteres; de oppbevares i blyforede esker
- Røyking av en pakke daglig utsetter lungene for 160 mSv/år – fra polonium-210 i tobakk
- Granittbenkeplater avgir stråling – men du måtte sove på dem i 6 år for å matche ett røntgenbilde av brystet
- Det mest radioaktive stedet på jorden er ikke Tsjernobyl – det er en urangruve i Kongo med nivåer 1 000 ganger normalen
- En flytur fra kyst til kyst (0.04 mSv) tilsvarer 4 timer med normal bakgrunnsstråling
Hvorfor du IKKE kan konvertere mellom disse fire enhetstypene
Strålingsmålinger er delt inn i fire kategorier som måler helt forskjellige ting. Å konvertere Gray til Sievert, eller Becquerel til Gray, uten tilleggsinformasjon er som å prøve å konvertere kilometer i timen til temperatur – fysisk meningsløst og potensielt farlig i medisinske sammenhenger.
Forsøk aldri disse konverteringene i profesjonelle sammenhenger uten å konsultere strålesikkerhetsprotokoller og kvalifiserte helsefysikere.
De fire strålingsmengdene
Absorbert dose
Energi avsatt i materie
Enheter: Gray (Gy), rad, J/kg
Mengden strålingsenergi absorbert per kilogram vev. Rent fysisk – tar ikke hensyn til biologiske effekter.
Eksempel: Røntgenbilde av brystet: 0.001 Gy (1 mGy) | CT-skanning: 0.01 Gy (10 mGy) | Dødelig dose: 4-5 Gy
- 1 Gy = 100 rad
- 1 mGy = 100 mrad
- 1 Gy = 1 J/kg
Ekvivalent dose
Biologisk effekt på vev
Enheter: Sievert (Sv), rem
Den biologiske effekten av stråling, som tar hensyn til ulik skade fra alfa-, beta-, gamma- og nøytronstrålingstyper.
Eksempel: Årlig bakgrunn: 2.4 mSv | Røntgenbilde av brystet: 0.1 mSv | Yrkesgrense: 20 mSv/år | Dødelig: 4-5 Sv
- 1 Sv = 100 rem
- For røntgenstråler: 1 Gy = 1 Sv
- For alfapartikler: 1 Gy = 20 Sv
Radioaktivitet (Aktivitet)
Nedbrytningsrate for radioaktivt materiale
Enheter: Becquerel (Bq), Curie (Ci)
Antall radioaktive atomer som nedbrytes per sekund. Forteller deg hvor 'radioaktivt' et materiale er, IKKE hvor mye stråling du mottar.
Eksempel: Menneskekroppen: 4,000 Bq | Banan: 15 Bq | PET-skanning tracer: 400 MBq | Røykvarsler: 37 kBq
- 1 Ci = 37 GBq
- 1 mCi = 37 MBq
- 1 µCi = 37 kBq
Eksponering
Ionisering i luft (kun røntgen-/gammastråler)
Enheter: Røntgen (R), C/kg
Mengden ionisering produsert i luft av røntgen- eller gammastråler. En eldre måling, sjelden brukt i dag.
Eksempel: Røntgenbilde av brystet: 0.4 mR | Tannrøntgen: 0.1-0.3 mR
- 1 R = 0.000258 C/kg
- 1 R ≈ 0.01 Sv (grov tilnærming)
Konverteringsformler - Hvordan konvertere strålingsenheter
Hver av de fire strålingskategoriene har sine egne konverteringsformler. Du kan KUN konvertere innenfor en kategori, aldri mellom kategorier.
Konverteringer for absorbert dose (Gray ↔ rad)
Grunnleggende enhet: Gray (Gy) = 1 joule per kilogram (J/kg)
| Fra | Til | Formel | Eksempel |
|---|---|---|---|
| Gy | rad | rad = Gy × 100 | 0.01 Gy = 1 rad |
| rad | Gy | Gy = rad ÷ 100 | 100 rad = 1 Gy |
| Gy | mGy | mGy = Gy × 1,000 | 0.001 Gy = 1 mGy |
| Gy | J/kg | J/kg = Gy × 1 (identisk) | 1 Gy = 1 J/kg |
Rask tips: Husk: 1 Gy = 100 rad. Medisinsk bildediagnostikk bruker ofte milligray (mGy) eller cGy (centigray = rad).
Praktisk: Røntgenbilde av brystet: 0.001 Gy = 1 mGy = 100 mrad = 0.1 rad
Konverteringer for ekvivalent dose (Sievert ↔ rem)
Grunnleggende enhet: Sievert (Sv) = Absorbert dose (Gy) × Strålingsvektfaktor (Q)
For å konvertere Gray (absorbert) til Sievert (ekvivalent), multipliser med Q:
| Strålingstype | Q-faktor | Formel |
|---|---|---|
| Røntgenstråler, gammastråler | 1 | Sv = Gy × 1 |
| Betapartikler, elektroner | 1 | Sv = Gy × 1 |
| Nøytroner (avhenger av energi) | 5-20 | Sv = Gy × 5 til 20 |
| Alfapartikler | 20 | Sv = Gy × 20 |
| Tunge ioner | 20 | Sv = Gy × 20 |
| Fra | Til | Formel | Eksempel |
|---|---|---|---|
| Sv | rem | rem = Sv × 100 | 0.01 Sv = 1 rem |
| rem | Sv | Sv = rem ÷ 100 | 100 rem = 1 Sv |
| Sv | mSv | mSv = Sv × 1,000 | 0.001 Sv = 1 mSv |
| Gy (røntgen) | Sv | Sv = Gy × 1 (for Q=1) | 0.01 Gy røntgen = 0.01 Sv |
| Gy (alfa) | Sv | Sv = Gy × 20 (for Q=20) | 0.01 Gy alfa = 0.2 Sv! |
Rask tips: Husk: 1 Sv = 100 rem. For røntgen- og gammastråler er 1 Gy = 1 Sv. For alfapartikler er 1 Gy = 20 Sv!
Praktisk: Årlig bakgrunn: 2.4 mSv = 240 mrem. Yrkesgrense: 20 mSv/år = 2 rem/år.
Konverteringer for radioaktivitet (Aktivitet) (Becquerel ↔ Curie)
Grunnleggende enhet: Becquerel (Bq) = 1 radioaktivt henfall per sekund (1 dps)
| Fra | Til | Formel | Eksempel |
|---|---|---|---|
| Ci | Bq | Bq = Ci × 3.7 × 10¹⁰ | 1 Ci = 37 GBq (nøyaktig) |
| Bq | Ci | Ci = Bq ÷ (3.7 × 10¹⁰) | 37 GBq = 1 Ci |
| mCi | MBq | MBq = mCi × 37 | 10 mCi = 370 MBq |
| µCi | kBq | kBq = µCi × 37 | 1 µCi = 37 kBq |
| Bq | dpm | dpm = Bq × 60 | 100 Bq = 6,000 dpm |
Rask tips: Husk: 1 Ci = 37 GBq (nøyaktig). 1 mCi = 37 MBq. 1 µCi = 37 kBq. Dette er LINEÆRE konverteringer.
Praktisk: PET-skanning tracer: 400 MBq ≈ 10.8 mCi. Røykvarsler: 37 kBq = 1 µCi.
KAN IKKE konvertere Bq til Gy uten å kjenne: isotoptype, henfallsenergi, geometri, skjerming, eksponeringstid og masse!
Konverteringer for eksponering (Røntgen ↔ C/kg)
Grunnleggende enhet: Coulomb per kilogram (C/kg) - ionisering i luft
| Fra | Til | Formel | Eksempel |
|---|---|---|---|
| R | C/kg | C/kg = R × 2.58 × 10⁻⁴ | 1 R = 0.000258 C/kg |
| C/kg | R | R = C/kg ÷ (2.58 × 10⁻⁴) | 0.000258 C/kg = 1 R |
| R | mR | mR = R × 1,000 | 0.4 R = 400 mR |
| R | Gy (omtrentlig i luft) | Gy ≈ R × 0.0087 | 1 R ≈ 0.0087 Gy i luft |
| R | Sv (grovt anslag) | Sv ≈ R × 0.01 | 1 R ≈ 0.01 Sv (veldig grovt!) |
Rask tips: Røntgen er KUN for røntgen- og gammastråler i LUFT. Sjelden brukt i dag – erstattet av Gy og Sv.
Praktisk: Røntgenbilde av brystet ved detektor: ~0.4 mR. Dette forteller om røntgenapparatet virker, ikke pasientens dose!
Eksponering (R) måler kun ionisering i luft. Gjelder ikke for vev, alfa-, beta- eller nøytronstråling.
Oppdagelsen av stråling
1895 — Wilhelm Röntgen
Røntgenstråler
Da han jobbet sent, la Röntgen merke til at en fluorescerende skjerm lyste opp på andre siden av rommet, selv om katodestrålerøret hans var tildekket. Det første røntgenbildet: hånden til kona hans med synlige bein og giftering. Hun utbrøt: 'Jeg har sett min død!' Han vant den første Nobelprisen i fysikk (1901).
Revolusjonerte medisinen over natten. Innen 1896 brukte leger over hele verden røntgenstråler for å lokalisere kuler og sette brukne bein.
1896 — Henri Becquerel
Radioaktivitet
La uransalter på en innpakket fotografisk plate i en skuff. Dager senere var platen tåkete – uran hadde spontant sendt ut stråling! Han delte Nobelprisen i 1903 med Curie-paret. Han brant seg ved et uhell ved å bære radioaktive materialer i vestlommen.
Beviste at atomer ikke var udelelige – de kunne spontant brytes ned.
1898 — Marie & Pierre Curie
Polonium og Radium
Bearbeidet tonn med bekblende for hånd i et kaldt parisisk skur. Oppdaget polonium (oppkalt etter Polen) og radium (lyser blått i mørket). De holdt en ampulle med radium ved sengen 'fordi det ser så pent ut om natten'. Marie vant Nobelpriser i både fysikk OG kjemi – den eneste personen som har vunnet i to vitenskaper.
Radium ble grunnlaget for tidlig kreftbehandling. Marie døde i 1934 av aplastisk anemi forårsaket av stråling. Notatbøkene hennes er fortsatt for radioaktive til å håndteres – de oppbevares i blyforede esker.
1899 — Ernest Rutherford
Alfa- og betastråling
Oppdaget at stråling kom i typer med ulik gjennomtrengningsevne: alfa (stoppes av papir), beta (trenger lenger inn), gamma (oppdaget i 1900 av Villard). Vant Nobelprisen i kjemi i 1908.
La grunnlaget for forståelsen av kjernestruktur og det moderne konseptet om ekvivalent dose (Sievert).
Referanseverdier for strålingsdose
| Kilde / Aktivitet | Typisk dose | Kontekst / Sikkerhet |
|---|---|---|
| Spise en banan | 0.0001 mSv | Bananekvivalent dose (BED) fra K-40 |
| Sove ved siden av noen (8 timer) | 0.00005 mSv | Kroppen inneholder K-40, C-14 |
| Tannrøntgen | 0.005 mSv | 1 dags bakgrunnsstråling |
| Kroppsskanner på flyplassen | 0.0001 mSv | Mindre enn én banan |
| Flytur NY-LA (tur-retur) | 0.04 mSv | Kosmiske stråler i høyden |
| Røntgenbilde av brystet | 0.1 mSv | 10 dagers bakgrunnsstråling |
| Bo i Denver (1 ekstra år) | 0.16 mSv | Høy høyde + granitt |
| Mammografi | 0.4 mSv | 7 ukers bakgrunnsstråling |
| CT-skanning av hodet | 2 mSv | 8 måneders bakgrunnsstråling |
| Årlig bakgrunnsstråling (globalt gjennomsnitt) | 2.4 mSv | Radon, kosmisk, terrestrisk, intern |
| CT-skanning av brystet | 7 mSv | 2,3 års bakgrunnsstråling |
| CT-skanning av magen | 10 mSv | 3,3 års bakgrunnsstråling = 100 røntgenbilder av brystet |
| PET-skanning | 14 mSv | 4,7 års bakgrunnsstråling |
| Yrkesgrense (årlig) | 20 mSv | Strålingsarbeidere, gjennomsnitt over 5 år |
| Røyking av 1,5 pakke/dag (årlig) | 160 mSv | Polonium-210 i tobakk, lungedose |
| Akutt strålesyke | 1,000 mSv (1 Sv) | Kvalme, tretthet, fall i blodcelletall |
| LD50 (50 % dødelig) | 4,000-5,000 mSv | Dødelig dose for 50 % uten behandling |
Stråledoser i den virkelige verden
Naturlig bakgrunnsstråling (uunngåelig)
Årlig: 2.4 mSv/år (globalt gjennomsnitt)
Radongass i bygninger
1.3 mSv/år (54%)
Varierer 10x etter sted
Kosmiske stråler fra verdensrommet
0.3 mSv/år (13%)
Øker med høyden
Terrestrisk (bergarter, jordsmonn)
0.2 mSv/år (8%)
Granitt avgir mer
Intern (mat, vann)
0.3 mSv/år (13%)
Kalium-40, karbon-14
Doser fra medisinsk bildediagnostikk
| Prosedyre | Dose | Ekvivalent |
|---|---|---|
| Tannrøntgen | 0.005 mSv | 1 dags bakgrunnsstråling |
| Røntgenbilde av brystet | 0.1 mSv | 10 dagers bakgrunnsstråling |
| Mammografi | 0.4 mSv | 7 ukers bakgrunnsstråling |
| CT-skanning av hodet | 2 mSv | 8 måneders bakgrunnsstråling |
| CT-skanning av brystet | 7 mSv | 2,3 års bakgrunnsstråling |
| CT-skanning av magen | 10 mSv | 3,3 års bakgrunnsstråling |
| PET-skanning | 14 mSv | 4,7 års bakgrunnsstråling |
| Hjertestresstest | 10-15 mSv | 3-5 års bakgrunnsstråling |
Daglige sammenligninger
- Spise en banan0.0001 mSv — 'Bananekvivalent dose' (BED)!
- Sove ved siden av noen i 8 timer0.00005 mSv — Kropper inneholder K-40, C-14
- Flytur NY til LA (tur-retur)0.04 mSv — Kosmiske stråler i høyden
- Bo i Denver i 1 år+0.16 mSv — Høy høyde + granitt
- Røyke 1,5 pakke/dag i 1 år160 mSv — Polonium-210 i tobakk!
- Murhus vs. trehus (1 år)+0.07 mSv — Murstein inneholder radium/thorium
Hva stråling gjør med kroppen din
| Dose | Effect | Details |
|---|---|---|
| 0-100 mSv | Ingen umiddelbare effekter | Langsiktig kreftrisiko +0.5% per 100 mSv. Medisinsk bildediagnostikk er nøye berettiget i dette området. |
| 100-500 mSv | Lette blodforandringer | Målbar nedgang i blodceller. Ingen symptomer. Kreftrisiko +2-5%. |
| 500-1,000 mSv | Mulig mild strålesyke | Kvalme, tretthet. Full restitusjon forventes. Kreftrisiko +5-10%. |
| 1-2 Sv | Strålesyke | Kvalme, oppkast, tretthet. Blodcelletall synker. Restitusjon sannsynlig med behandling. |
| 2-4 Sv | Alvorlig strålesyke | Alvorlige symptomer, hårtap, infeksjoner. Krever intensivbehandling. ~50% overlevelse uten behandling. |
| 4-6 Sv | LD50 (dødelig dose 50%) | Benmargssvikt, blødninger, infeksjoner. ~10% overlevelse uten behandling, ~50% med behandling. |
| >6 Sv | Vanligvis dødelig | Massiv organskade. Død innen dager til uker selv med behandling. |
ALARA: Så lavt som rimelig oppnåelig
Tid
Minimer eksponeringstiden
Jobb raskt nær strålekilder. Halver tiden = halver dosen.
Avstand
Maksimer avstanden fra kilden
Stråling følger omvendt kvadratlov: doble avstanden = ¼ av dosen. Gå tilbake!
Skjerming
Bruk passende barrierer
Bly for røntgen-/gammastråler, plast for beta, papir for alfa. Betong for nøytroner.
Strålingsmyter vs. virkelighet
All stråling er farlig
Avgjørelse: USANT
Du utsettes konstant for naturlig bakgrunnsstråling (~2.4 mSv/år) uten skade. Lave doser fra medisinsk bildediagnostikk medfører små risikoer, som vanligvis er berettiget av den diagnostiske fordelen.
Å bo nær et kjernekraftverk er farlig
Avgjørelse: USANT
Gjennomsnittlig dose fra å bo nær et kjernekraftverk: <0.01 mSv/år. Du får 100 ganger mer stråling fra den naturlige bakgrunnen. Kullkraftverk slipper ut mer stråling (fra uran i kullet)!
Flyplasskannere forårsaker kreft
Avgjørelse: USANT
Flyplass-backscatter-skannere: <0.0001 mSv per skanning. Du ville trenge 10 000 skanninger for å tilsvare ett røntgenbilde av brystet. Selve flyturen gir 40 ganger mer stråling.
Ett røntgenbilde vil skade babyen min
Avgjørelse: OVERDREVET
Ett enkelt diagnostisk røntgenbilde: <5 mSv, vanligvis <1 mSv. Risikoen for fosterskader begynner over 100 mSv. Informer likevel legen din hvis du er gravid – de vil skjerme magen eller bruke alternativer.
Du kan konvertere Gy til Sv bare ved å endre navnet på enheten
Avgjørelse: FARLIG FORENKLING
Kun sant for røntgen- og gammastråler (Q=1). For nøytroner (Q=5-20) eller alfapartikler (Q=20) må du multiplisere med Q-faktoren. Anta aldri at Q=1 uten å kjenne strålingstypen!
Stråling fra Fukushima/Tsjernobyl spredte seg over hele verden
Avgjørelse: SANT, MEN UBETYDELIG
Det er sant at isotoper ble oppdaget globalt, men dosene utenfor eksklusjonssonene var små. Mesteparten av verden mottok <0.001 mSv. Den naturlige bakgrunnen er 1000 ganger høyere.
Komplett katalog over strålingsenheter
Absorbert Dose
| Enhet | Symbol | Kategori | Merknader / Bruk |
|---|---|---|---|
| gray | Gy | Absorbert Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| milligray | mGy | Absorbert Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| microgray | µGy | Absorbert Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| nanogray | nGy | Absorbert Dose | |
| kilogray | kGy | Absorbert Dose | |
| rad (radiation absorbed dose) | rad | Absorbert Dose | Gammel enhet for absorbert dose. 1 rad = 0.01 Gy = 10 mGy. Brukes fortsatt i amerikansk medisin. |
| millirad | mrad | Absorbert Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| kilorad | krad | Absorbert Dose | |
| joule per kilogram | J/kg | Absorbert Dose | |
| erg per gram | erg/g | Absorbert Dose |
Ekvivalent Dose
| Enhet | Symbol | Kategori | Merknader / Bruk |
|---|---|---|---|
| sievert | Sv | Ekvivalent Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| millisievert | mSv | Ekvivalent Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| microsievert | µSv | Ekvivalent Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| nanosievert | nSv | Ekvivalent Dose | |
| rem (roentgen equivalent man) | rem | Ekvivalent Dose | Gammel enhet for ekvivalent dose. 1 rem = 0.01 Sv = 10 mSv. Brukes fortsatt i USA. |
| millirem | mrem | Ekvivalent Dose | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| microrem | µrem | Ekvivalent Dose |
Radioaktivitet
| Enhet | Symbol | Kategori | Merknader / Bruk |
|---|---|---|---|
| becquerel | Bq | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| kilobecquerel | kBq | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| megabecquerel | MBq | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| gigabecquerel | GBq | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| terabecquerel | TBq | Radioaktivitet | |
| petabecquerel | PBq | Radioaktivitet | |
| curie | Ci | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| millicurie | mCi | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| microcurie | µCi | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| nanocurie | nCi | Radioaktivitet | |
| picocurie | pCi | Radioaktivitet | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| rutherford | Rd | Radioaktivitet | |
| desintegrasjon per sekund | dps | Radioaktivitet | |
| desintegrasjon per minutt | dpm | Radioaktivitet |
Eksponering
| Enhet | Symbol | Kategori | Merknader / Bruk |
|---|---|---|---|
| coulomb per kilogram | C/kg | Eksponering | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| millicoulomb per kilogram | mC/kg | Eksponering | |
| microcoulomb per kilogram | µC/kg | Eksponering | |
| roentgen | R | Eksponering | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| milliroentgen | mR | Eksponering | Mest brukte enhet i denne kategorien |
| microroentgen | µR | Eksponering | |
| parker | Pk | Eksponering |
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg konvertere Gray til Sievert?
Kun hvis du kjenner strålingstypen. For røntgen- og gammastråler: 1 Gy = 1 Sv (Q=1). For alfapartikler: 1 Gy = 20 Sv (Q=20). For nøytroner: 1 Gy = 5-20 Sv (energiavhengig). Anta aldri Q=1 uten verifisering.
Kan jeg konvertere Becquerel til Gray eller Sievert?
Nei, ikke direkte. Becquerel måler radioaktiv nedbrytningsrate (aktivitet), mens Gray/Sievert måler absorbert dose. Konvertering krever: isotoptype, nedbrytningsenergi, kildegeometri, skjerming, eksponeringstid og vevsmasse. Dette er en kompleks fysisk beregning.
Hvorfor er det fire forskjellige måletyper?
Fordi strålingseffekter avhenger av flere faktorer: (1) Energi avsatt i vev (Gray), (2) Biologisk skade fra forskjellige strålingstyper (Sievert), (3) Hvor radioaktiv kilden er (Becquerel), (4) Historisk måling av luftionisering (Røntgen). Hver tjener et annet formål.
Er 1 mSv farlig?
Nei. Gjennomsnittlig årlig bakgrunnsstråling er 2.4 mSv globalt. Et røntgenbilde av brystet er 0.1 mSv. Yrkesgrenser er 20 mSv/år (gjennomsnittlig). Akutt strålesyke begynner rundt 1,000 mSv (1 Sv). Enkelteksponeringer av mSv fra medisinsk bildediagnostikk medfører små kreftrisikoer, som vanligvis er berettiget av den diagnostiske fordelen.
Bør jeg unngå CT-skanninger på grunn av stråling?
CT-skanninger innebærer høyere doser (2-20 mSv), men er livreddende ved traumer, slag og kreftdiagnoser. Følg ALARA-prinsippet: Sørg for at skanningen er medisinsk berettiget, spør om alternativer (ultralyd, MR), unngå dupliserte skanninger. Fordelene veier vanligvis langt opp for den lille kreftrisikoen.
Hva er forskjellen på rad og rem?
Rad måler absorbert dose (fysisk energi). Rem måler ekvivalent dose (biologisk effekt). For røntgenstråler: 1 rad = 1 rem. For alfapartikler: 1 rad = 20 rem. Rem tar hensyn til at alfapartikler forårsaker 20x mer biologisk skade per energienhet enn røntgenstråler.
Hvorfor kan jeg ikke håndtere Marie Curies notatbøker?
Hennes notatbøker, laboratorieutstyr og møbler er forurenset med radium-226 (halveringstid 1 600 år). Etter 90 år er de fortsatt svært radioaktive og oppbevares i blyforede esker. Krever verneutstyr og dosimetri for å få tilgang. Vil forbli radioaktive i tusenvis av år.
Er det farlig å bo i nærheten av et kjernekraftverk?
Nei. Gjennomsnittlig dose fra å bo i nærheten av et kjernekraftverk: <0.01 mSv/år (målt av monitorer). Den naturlige bakgrunnsstrålingen er 100-200x høyere (2.4 mSv/år). Kullkraftverk slipper ut mer stråling på grunn av uran/thorium i kullaske. Moderne kjernekraftverk har flere inneslutningsbarrierer.
Komplett Verktøykatalog
Alle 71 verktøy tilgjengelig på UNITS