F = ma er grunnlaget for dynamikk. 1 newton akselererer 1 kg med 1 m/s². Hver kraft du føler er masse som motstår akselerasjon.

• 1 N = 1 kg·m/s²
• Dobbel kraft → dobbel akselerasjon
• Kraft er en vektor (har retning)
• Nettokraften bestemmer bevegelsen

Vekt er gravitasjonskraft: W = mg. Massen din er konstant, men vekten endres med gravitasjonen. På månen veier du 1/6 av din jordvekt.

• Masse (kg) ≠ Vekt (N)
• Vekt = masse × gravitasjon
• 1 kgf = 9.81 N på jorden
• Vektløs i bane = har fortsatt masse

Kontaktkrefter berører objekter (friksjon, spenning). Ikke-kontaktkrefter virker på avstand (gravitasjon, magnetisme, elektrisitet).

• Spenning trekker langs tau/kabler
• Friksjon motvirker bevegelse
• Normalkraft vinkelrett på overflater
• Gravitasjon er alltid tiltrekkende, aldri frastøtende

Newton (N) er SI-baseenheten. Definert fra grunnleggende konstanter: kg, m, s. Brukes i alt vitenskapelig arbeid.

• 1 N = 1 kg·m/s² (nøyaktig)
• kN, MN for store krefter
• mN, µN for presisjonsarbeid
• Universell i ingeniørfag/fysikk

Kraftenheter basert på jordens gravitasjon. 1 kgf = kraften til å holde 1 kg mot gravitasjonen. Intuitivt, men avhengig av sted.

• kgf = kilogram-kraft = 9.81 N
• lbf = pund-kraft = 4.45 N
• tonf = tonn-kraft (metrisk/kort/lang)
• Gravitasjonen varierer ±0.5% på jorden

Dyn (CGS) for små krefter: 1 dyn = 10⁻⁵ N. Poundal (imperial absolutt) brukes sjelden. Atomære/Planck-krefter for kvanteskalaer.

• 1 dyn = 1 g·cm/s²
• Poundal = 1 lb·ft/s² (absolutt)
• Atomisk enhet ≈ 8.2×10⁻⁸ N
• Planck-kraft ≈ 1.2×10⁴⁴ N

1.: Objekter motstår endring (treghet). 2.: F=ma kvantifiserer det. 3.: Hver handling har en lik og motsatt reaksjon.

• Lov 1: Ingen nettokraft → ingen akselerasjon
• Lov 2: F = ma (definerer newton)
• Lov 3: Aksjon-reaksjonspar
• Lovene forutsier all klassisk bevegelse

Krefter kombineres som vektorer, ikke enkle summer. To 10 N-krefter ved 90° gir 14.1 N (√200), ikke 20 N.

• Størrelse + retning kreves
• Bruk Pythagoras' setning for vinkelrette krefter
• Parallelle krefter adderes/subtraheres direkte
• Likevekt: nettokraft = 0

Fire fundamentale krefter styrer universet: gravitasjon, elektromagnetisme, sterk kjernekraft, svak kjernekraft. Alt annet er kombinasjoner.

• Gravitasjon: svakest, uendelig rekkevidde
• Elektromagnetisk: ladninger, kjemi
• Sterk: binder kvarker i protoner
• Svak: radioaktivt forfall

Bygninger tåler enorme krefter: vind, jordskjelv, laster. Søyler, bjelker er designet for krefter fra kN til MN.

• Brokabler: 100+ MN strekk
• Bygningssøyler: 1-10 MN kompresjon
• Vind på skyskraper: 50+ MN sideveis
• Sikkerhetsfaktor vanligvis 2-3×

Rakettkraft måles i meganewton. Flymotorer produserer kilonewton. Hver newton teller når man skal unnslippe gravitasjonen.

• Saturn V: 35 MN skyvekraft
• Boeing 747-motor: 280 kN hver
• Falcon 9: 7.6 MN ved oppskyting
• ISS-omstart: 0.3 kN (kontinuerlig)

Momentnøkler, hydraulikk, festemidler er alle vurdert i kraft. Kritisk for sikkerhet og ytelse.

• Hjulmuttere på bil: 100-140 N·m dreiemoment
• Hydraulisk presse: 10+ MN kapasitet
• Boltspenning: typisk i kN-området
• Fjærkonstanter i N/m eller kN/m

Del på 10 for et anslag: 100 N ≈ 10 kgf (nøyaktig: 10.2)

• 1 kgf = 9.81 N (nøyaktig)
• 10 kgf ≈ 100 N
• 100 kgf ≈ 1 kN
• Rask: N ÷ 10 → kgf

1 lbf ≈ 4.5 N. Del N med 4.5 for å få lbf.

• 1 lbf = 4.448 N (nøyaktig)
• 100 N ≈ 22.5 lbf
• 1 kN ≈ 225 lbf
• Mentalt: N ÷ 4.5 → lbf

1 N = 100,000 dyn. Bare flytt desimaltegnet 5 plasser.

• 1 dyn = 10⁻⁵ N
• 1 N = 10⁵ dyn
• CGS til SI: ×10⁻⁵
• Sjelden brukt i dag

Saturn V-rakettens skyvekraft: 35 MN. Konverter til pund-kraft.

35 MN = 35,000,000 N. 1 N = 0.22481 lbf. 35M × 0.22481 = 7.87 millioner lbf

70 kg person. Vekt på jorden vs. Mars (g = 3.71 m/s²)?

Jorden: 70 × 9.81 = 686 N. Mars: 70 × 3.71 = 260 N. Samme masse, 38% vekt.

Brokabelen bærer 500 tonn. Hva er strekket i MN?

500 metriske tonn = 500,000 kg. F = mg = 500,000 × 9.81 = 4.9 MN

Kjevens massetermuskel utøver 400 N bittkraft (900 lbf). Krokodille: 17 kN. Utdødd Megalodon: 180 kN—nok til å knuse en bil.

Loppen hopper med 0.0002 N kraft, men akselererer med 100g. Bena deres er fjærer som lagrer energi og frigjør den raskere enn muskler kan trekke seg sammen.

Nær et sort hull strekker tidevannskraften deg: føttene føler 10⁹ N mer enn hodet. Kalles 'spaghettifisering'. Du ville blitt revet i stykker atom for atom.

Månens gravitasjon skaper tidevann med 10¹⁶ N kraft på jordens hav. Jorden trekker månen tilbake med 2×10²⁰ N—men månen unnslipper fortsatt 3.8 cm/år.

Spindeltråd ryker ved ~1 GPa spenning. En tråd med 1 mm² tverrsnitt ville holde 100 kg (980 N)—sterkere enn stål etter vekt.

AFM føler krefter ned til 0.1 nanonewton (10⁻¹⁰ N). Kan oppdage enkelte atomdumper. Som å føle et sandkorn fra bane.

Newton publiserer Principia Mathematica, som definerer kraft med F = ma og tre bevegelseslover.

Pierre Bouguer måler gravitasjonskraften på fjell og legger merke til variasjoner i jordens gravitasjonsfelt.

Cavendish veier jorden ved hjelp av en torsjonsvekt og måler gravitasjonskraften mellom masser.

British Association definerer 'dyn' (CGS-enhet) som 1 g·cm/s². Senere ble newton adoptert for SI.

CGPM definerer newton som kg·m/s² for SI-systemet. Erstatter gamle kgf og tekniske enheter.

SI blir offisielt vedtatt globalt. Newton blir den universelle kraftenheten for vitenskap og ingeniørfag.

Atomkraftmikroskopet blir oppfunnet og oppdager piconewton-krefter. Revolusjonerer nanoteknologi.

SI-redefinisjon: newton er nå avledet fra Plancks konstant. Fundamentalt nøyaktig, ingen fysisk artefakt.

Masse (kg) er mengden materie; vekt (N) er gravitasjonskraften på den massen. Massen forblir konstant; vekten endres med gravitasjonen. Du veier 1/6 på månen, men har samme masse.

Newton er absolutt – den avhenger ikke av gravitasjonen. kgf/lbf antar jordens gravitasjon (9.81 m/s²). På månen eller Mars ville kgf/lbf være feil. Newton fungerer overalt i universet.

Gjennomsnittlig person: 400 N skyv, 500 N trekk (kort utbrudd). Trente idrettsutøvere: 1000+ N. Verdensklasse markløft: ~5000 N (~500 kg × 9.81). Bittkraft: 400 N i gjennomsnitt, 900 N maks.

Kip = 1000 lbf (kilopund-kraft). Amerikanske bygningsingeniører bruker kips for bro-/bygningslaster for å unngå å skrive store tall. 50 kips = 50,000 lbf = 222 kN.

Sjelden. Dyn (CGS-enhet) dukker opp i gamle lærebøker. Moderne vitenskap bruker millinewton (mN). 1 mN = 100 dyn. CGS-systemet er utdatert, unntatt i noen spesialiserte felt.

Vekt ER kraft. Formel: F = mg. Eksempel: 70 kg person → 70 × 9.81 = 686 N på jorden. På månen: 70 × 1.62 = 113 N. Massen (70 kg) endres ikke.